(Vestviken 24)

De siste tiårene har stadig flere unge – særlig jenter – rapportert at de opplever psykiske helseplager. I en NOVA-rapport fra juni i år fremhever ungdommer skolerelatert stress som den viktigste årsaken til plagene.

– De forteller om prestasjonspress og at de aldri har tid til å hente seg inn. Det er stress av typen «døgnet har for få timer», sier forsker ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus, Ingunn Marie Eriksen, som har ledet studien.

– I tillegg opplever mange en håpløshet med tanke på fremtiden, og et ansvar for å bli noe de opplever som bra nok, forteller hun.

Bildeserie

Stress og prestasjonspress

 

Ungdommene i studien forteller at de kjenner mer på skolestress enn stress knyttet til kroppspress og sosiale medier.

Enige og uenige

Jentene vi møter, er nettopp ferdige med 10. klasse. De er både enige og uenige i bildet som tegnes.

– Jeg har en del angst, og den trigges av skolen: Alle eksamenene og at det er mye man skal gjennomføre. Hvis det var noe jeg ikke skjønte i et fag, ble jeg veldig stresset, for hva hvis jeg kom opp i eksamen i det faget, forteller Sara Ingebrigtsen (15) og fortsetter:

– Jeg har lyst til å gjøre det bra, og det er mye jeg har lyst til å få til, både på skolen og ved siden av.

Sofie Heggstad på sin side kjenner seg i liten grad stresset av skolen.

– Jeg har aldri tenkt at hele fremtiden hviler på karakterene jeg får. Da er andre kilder mer stressende, som sosiale ting, trening og kroppspress, mener hun.

Dunja Simic nikker, hun plages ikke veldig av skolestress.

– Det skolepresset jeg kjenner, kommer hjemmefra, for å være ærlig. Jeg vet at foreldrene mine forventer mye av meg. Likevel vet jeg jo at hvis jeg får en 3-er på en prøve, er det ok, sier hun.

Alle tre har kommet inn på videregående skoler som har høyt snitt. Mens Sara og Sofie allerede har planer om å bli henholdsvis lege og psykolog, har ikke Dunja fremtidsplanene klare ennå.

– Bør tas alvorlig

Tilmann von Soest er psykolog og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og en av de andre forskerne bak NOVA-studien. Han påpeker at litt stress ikke trenger å være skadelig, og at det til en viss grad er en naturlig del av en skolehverdag.

– Men hvis man hele tiden føler på utfordringer og forventninger som man ikke vet om man kan takle, kan det føre til psykiske plager, som at man blir lei seg og engstelig, sier han.

Resultatene fra undersøkelsene stemmer godt overens med signaler psykologen får fra kommuner og skoler.

– Mye tyder på at dette er noe vi skal ta alvorlig, sier han.

Råd fra psykologen

Det finnes strategier som kan hjelpe ungdom til å takle det skolerelaterte stresset, mener von Soest. For det første øker stresset hvis målene og forventningene man har er uklare, svært høye og ligger langt fram i tid.

– En grei strategi er å lage seg mål som er nær i tid, realistiske, og der det er helt klart hva man må gjøre for å få det til. Hvis målet for eksempel er å komme inn på legestudiet, kan det være lurt å sette seg flere delmål. Men også å vurdere: Hva hvis jeg ikke oppnår det? Kanskje går ikke verden under om jeg må sette meg noen nye mål.

For det andre anbefaler von Soest at elevene ikke bare orienterer seg mot prestasjoner, men også kan sette seg andre mål, for eksempel sosiale.

– I dag legges det veldig vekt på akademiske ferdigheter, men i arbeidslivet er også det sosiale viktig. Poenget er å skape seg mål man kan mestre, for å opparbeide mestringstro, sier han.

Foreldrenes rolle

I NOVA-studien rapporterer ungdommene – med unntak av jenter med minoritetsbakgrunn – at foreldrene fungerer som en buffer mot stresset de kjenner fra skolen.

– Det er en fin rolle foreldrene kan spille. Om man får en dårlig karakter på en prøve, trenger ikke hele livet være ødelagt, sier Von Soest.

Dunja, Sara og Sofie har ulike strategier for å takle det skolerelaterte stresset.

– Jeg må bare få ting gjort, og kjenner at litt press faktisk kan være bra, sier Sofie.

Sara har danset i mange år, og kjenner at det hjelper.

– Det er godt å gjøre noe annet, der jeg slipper å tenke på skolen, sier hun.

NOVA-studien

Forskerne intervjuet 29 gutter og jenter på 10. klassetrinn i to ungdomsmiljøer i Oslo, i tillegg til å bruke data fra en stor spørreundersøkelse i Oslo (Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo 2015). Ifølge Ungdata er 53 prosent av jentene og 26 prosent av guttene på 10. trinn i Oslo ganske mye eller veldig mye plaget av psykiske helseplager.

– Selv om nivået på psykiske helseplager ligger litt høyere i Oslo enn resten av landet, er ikke dette et Oslo-fenomen, understreker Ingunn Marie Eriksen, forsker ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.


Kritisk til tester og konkurranse

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener en usunn konkurransesituasjon i skolesystemet må ta noe av ansvaret for elevenes psykiske plager.

– Jeg tror noe av årsaken ligger i en overdreven testkultur og for stor tro på at konkurranse mellom elever, skoler eller kommuner gir kvalitet. Dette har vi lærere advart mot. Jeg mener at lærere løpende må diskutere testkulturen på skolen.

I NOVA-rapporten peker flere ungdommer på at presset kommer fra lærerne. Handal mener usunn konkurranse må forsøkes å avvikles.

– For mange lærere er dette en konfliktfylt situasjon, og et av mange dilemmaer lærere etter beste evne må håndtere hver dag. På den ene siden skal de beskytte elevene og gi dem trygghet i at de «er gode nok» som de er. Samtidig skal lærere også motivere og få elever til å strekke seg. Ha ambisjoner på elevenes vegne – alle skal lykkes. Og lærere skal sluse alle elever gjennom et testbasert system. Det gjelder å finne den gode balansen, og det må lærere, elever og foreldre være sammen om, fremholder Handal.

Regjeringen har bestemt at «Folkehelse og livsmestring» skal inn som et av tre tverrfaglige temaer i den overordnede delen av læreplanverket, når de nasjonale læreplanene skal fornyes de nærmeste årene.

Handal håper at den nye overordnede delen av læreplanene vil få stor betydning når vurderingsforskrifter skal endres.

– Der omtales det brede utdanningsoppdraget, som faktisk blir skadelidende når for mye oppmerksomhet blir rettet mot det målbare, avslutter han.