Det har vært mye omtale av bokbrenning i sommer.

Man kunne jo tenke seg at den ekstreme brannfaren vi opplevde, kunne bremset på noe av lysten til å tenne på, men det var lett å se at bokbrennerne ikke tok slike smålige hensyn, der de sto med fyrtøyet og koranen.

Jeg tenker hver gang jeg ser disse «nyhetene» at det kunne være interessant å ane hva som egentlig foregår inne i hodet på noen som hater en annen menneskegruppe, som de overhodet ikke kjenner, så inderlig at man til de grader prøver å fornærme hele gruppen. Og virkelig fornærme så mye som mulig! Jeg har til gode å se et snev av intellektuelt uttrykk hos disse oppmerksomhetssøkende karene (er det ikke alltid menn?) omgitt av noen få beundrere, flest mulig kameraer, og selvsagt politibeskyttelsen som samfunnet må gi dem. Beskyttelsen mot den andre gruppen, som er tilkalt av forhåndsomtalen, og som illsinte forsøker å storme og stanse bokbrenneren. Som ikke bare brenner boken, men med størst mulig fantasi går inn for å fornedre den med diverse kliss og gjerne ved å sparke den rundt på bakken.

Jeg har forsøkt å ta plass inne i hodet til bokbrenneren, for å forstå dette motivet for å være så utadvendt destruktiv man bare kan bli. Med ønske om å komme på nyhetene, i nærbilde, mens man skal vise hele verden ... Hva da?

Mot? Er det en trassig protest mot fundamentalistiske og kvinneundertrykkende imamer med ermet fullt av fatwaer og hjernevaskede «troende» som er indoktrinert med krav om dødsstraff for den som pekes på som vranglærer og lite ydmyk?

Arroganse? Er det et behov for å fortelle omverdenen at «jeg har rett, og de som tror på denne boken, tar feil»? Noen av disse brennerne tror jo på det som står i en annen, beslektet bok, som altså omtaler tillit til den samme guden, av alle ting!

En hjelpende hånd? «Denne boken er så ondsinnet og farlig at jeg må sørge for at den ikke blir lest!»? Har de satt seg inn i hva som er skrevet i den, og konteksten dette er skrevet i? Mener de at koranen i seg selv er så kvinnefiendtlig at den er årsaken til alle overgrep som kvinner i en del kulturer utsettes for? Så burde de vel heller gi oss referanser på dette og sørge for at det blir allment kjent, for de fleste eksperter på koranen gir dem jo slett ikke støtte i slikt. Er du usikker på dette, kan du kanskje lære noe her: https://forskning.no/islam-partner-religion/koranen-rettferdiggjor-ikke-vold/2220712

Det kan sikkert listes flere begrunnelser, men jeg lander ofte på denne, som lyder omtrent slik:

«Jeg skal vise dem, fordømte ...» Og så mangler kanskje den siste, avgjørende, intellektuelle biten som skulle fortelle hva han egentlig vil fortelle eller vise dem?

Selv er jeg ateist, og anser ikke noen bok som hellig, for meg. Jeg har brukt mye tid og krefter på å argumentere mot (stats)kirkens forsøk på å kristne mine og andres barn i skolen, eller på andre måter å påtvinge meg et syn på verden eller praktiske kjøreregler som strider mot menneskerettighetene. Jeg har til tider vært i direkte konfrontasjoner med gubber som forsøker å tvinge troen sin på resten av samfunnet. Men å hate dem, eller forsøke å skade dem, fornedre dem eller fornærme trosgrunnlaget deres, bare fordi de tilhører «den gruppen», det er ikke min stil.

Så har jeg heldigvis venner i flere av disse gruppene. Jeg ser hvor gode mennesker mange av dem er, og hvor velmenende de kan være overfor meg, på tross av våre trosforskjeller.

Det er etter hvert ganske klart begrunnet at det ikke er lett ved lov å nekte koranbrenning, selv ikke på spesielle plasser som ambassader eller liknende. Dermed kan noen av disse oppmerksomhetssøkende og sjøldiggende demonstrantene skape betydelige politiske og praktiske problemer, som at Sverige forsinkes i sin prosess for å bli medlem av Nato. For da er det straks en annen som skal vise hvor høy og mørk han er, når Erdogan skal score politisk mynt før valg. Da blir en brent koran i Sverige viktigere for folket enn Erdogans autoritære overgrep for å beholde makten i Tyrkia. Slik kan manipulasjon i et trossamfunn benyttes i et politisk spill. Og det finnes mange andre eksempler, og i forskjellige trossamfunn.

Jeg har ikke noe til overs for muslimske fundamentalister, men jeg vurderer overgrepene deres heller enn religionen. Derfor ser jeg også på kristne overgripere, eller ateistiske, med samme fordømmende syn.

Dermed blir det ganske klart for meg at å håne en stor gruppe mennesker ved å utsette det helligste de har, hva det nå måtte være, for det mest nedrige du kan finne på, det er bare en skam. Skam for den som har, og gir etter for, et så simpelt og fordummende motiv.

Som å ødelegge Pride-flagg, fordi han tenker «det er så motbydelig å se for seg sex mellom to mannfolk», og ikke forstår at kjærlighet og sex ikke er det samme. Pride handler om menneskerettigheter.

Jeg skulle ønske vi kunne bli enige om at ikke all ytringsfrihet nødvendigvis må benyttes. Og at å brenne bøker eller annet (skriftlig) materiell offentlig er fordummende og egentlig bare et uttrykk for at den som velger denne utveien, har sluppet opp for argumenter og evne til å formidle sitt syn. En vei å gå kunne vel være å slutte å gi dem sendetid i media og oppmerksomhet de ikke er verdt.