BYBLOGGEN: Når ensomhet brytes av en prat og et hekto pålegg

ENSOMT: Mange kjenner på ensomhet, og noe så enkelt som en busstur gir mulighet til å komme i prat med noen.

ENSOMT: Mange kjenner på ensomhet, og noe så enkelt som en busstur gir mulighet til å komme i prat med noen.

DEL

Meninger– Det finnes så mye ensomhet, sier min mor på telefonen.

Jeg skjønner ikke helt hva hun vil med en uttalelsen, men det er noe hun måtte få sagt.

At hun er ensom kan jeg aldri tenke meg. Enten er hun ute på tur i skauen, på treningssenter, på bytur eller i utlandet, eller så er hun ute etter et eller annet firma som har lurt henne.

– Jeg har god tid jeg vet du. Det tenker de ikke på, sier hun lettere irritert når nettleverandørene hennes har klusset til IP-adressen så hun må skifte en masse passord, eller lage nye.

– Når de ikke fikser det, så finner jeg kontoret deres, og kjører dit, sier hun.

Det hadde vært billigere og tatt mindre tid for ethvert firma å fikse det som er galt hos min mor med en gang.

Men nå var det ensomhet hun hadde registrert.

– Jeg var på busstur til Sverige. Dagstur. Jeg og ei venninne. Brukte hele dagen. Var ikke hjemme før etter Dagsrevyen, skravler hun i vei.

– Men det er mange ensomme altså. Jeg kom i snakk med en dame som tok turen bare for å snakke med noen. Tenk det!

Jeg så for meg at dette var en gratistur der reiseoperatørene stikker av med kvoten. Jeg er litt opptatt av kvoten ser du. Synes vi alltid skal ta med full kvote. Uansett om vi tenger den eller ikke.

Det er mulig jeg har lært det av min mor.

LES OGSÅ: Bybloggen: Julegaver til besvær

For hun kunne fortelle at dette var ikke en slik tur. Vi fikk selvfølgelig kvoten selv. Men turen kostet bare 290 kroner og vi fikk juletallerken i prisen. Ikke så ille det, slår fruen fast.

Men det var altså alle de ensomme eldre som var med på bussen hun tenkte på.

– Hun jeg pratet med pratet mye, men hun trengte det nok. Ikke skulle hun handle noe i Sverige heller. Hun kjøpte seg et hekto kjøttpålegg, kunne min mor fortelle.

-Tenk det! hører jeg i telefonen.

Damen tok altså bussen helt alene til Sverige. Tur og retur for å treffe noen å prate med.

Vel. Hun traff da i alle fall min mor, så da fikk hun pratet litt.

Og hun fikk med seg pålegg til en skive eller to hjem sånn i begynnelsen av desember.

– Hun tok vel med seg kvoten? spurte jeg.

– Nei da, hun skulle ikke ha den heller. Så den tok jeg, avsluttet min mor det temaet, for det var andre ting som måtte snakkes om. Hun skal jo fortelle om alle andre hun har snakket med de siste dagene også.

LES OGSÅ: BYBLOGGEN: Jeg går til sengs med et kålhue

Artikkeltags