Stig (75) falt i trappa. Nå spør han: Hva er årsaken til at man må til SIV i Tønsberg for å gipse et enkelt brudd?

SPØR DIREKTØREN: Stig Hatlo (75) er ikke fornøyd med behandlingen han etter han falt i trappa.

SPØR DIREKTØREN: Stig Hatlo (75) er ikke fornøyd med behandlingen han etter han falt i trappa. Foto:

Av
DEL

MeningerÅpent brev til Administrerende direktør Stein Kinserdal, Sentralsykehuset i Vestfold SIV

Her er min historie, spørsmål kommer etter hvert:

Torsdag kveld var jeg uheldig og falt i trappen hjemme, stupte forover og tok meg for med venstre hånd. Min feil. Det gjorde vondt i håndleddet. Ibux og Paracet og noen timers søvn. Fredag morgen var håndleddet hovnet opp, og jeg lurte på om det kunne være brudd. Jeg dro ned til sykehuset i Larvik, og spurte om de vennligst kunne ta et røntgenbilde for å se. Nei, var svaret, da må vi han en henvisning fra lege.

OK, da kunne jo kanskje legevakten i samme bygget være løsningen. Der spurte jeg om de hadde en lege som kunne hjelpe meg med henvisningen, men NEI – på dagtid må du bruke fastlegen din, var svaret. Vel, jeg gikk til fastlegen min som så på håndleddet, antok at det var brudd, og sørget for henvisning.

Tilbake til Larvik Sykehus og Radiologiavdelingen der, tok bilder, og kunne ved selvsyn se bruddet. Et pent brudd. Nå var det bare gipsing som sto igjen.

Da må du til Tønsberg, til akuttmottaket der. HVA – er det sant, kan dere ikke legge gips i Larvik? Vel, det er verken langt eller komplisert å komme seg til Tønsberg, så dit dro jeg, og var der ved halv ett-tiden og fant til og med en parkeringsplass i parkeringshuset. Betalte for to timer som jeg trodde ville være mer enn nok. Ankom akuttmottaket som var smekk fullt av triste mennesker, fikk et skjema og penn med beskjed om å fylle ut, og levere det til sykepleieren nå jeg ble ropt opp.

Det var trangt om plassen på venteværelset, men etter en drøy time fikk jeg tak i en stol og et blad fra 2017. Ved halv tretiden kom jeg i prat med en ung mor med en sønn på 10–12 år, og bemerket at det tok lang tid. Vi har vært her siden halv elleve, sa hun.

Herregud, bilen? Jeg henvendte med i luken og spurte hvor lang tid det ville ta, og at jeg måtte til parkeringshuset. Har du ikke parkeringsappen? Har alle 75-åringer parkeringsapp, spurte jeg og gikk, – forlenget oppholdet med tre nye timer for sikkerhets skyld. Håndleddet verket, og jeg fikk noe smertestillende og et glass vann.

Litt for klokken fem ble jeg ropt opp, og sykepleieren sa at nå var jeg ett skritt nærmere. Ble henvist til nytt venteværelse utenfor skadestuene. Jeg var fortlengst blitt utålmodig, og fikk svar som; det har vært mange ulykker i dag, og; vi venter på ortoped. Helt unødvendig, bruddet er enkelt, jeg trenger gips. Slikt skal man ikke si til folk som vet bedre.

Jeg følte meg upopulær. Ved halv sju/sjutiden fikk jeg gipsen min. Ingen ortoped. De hadde sett på bildene at det ikke var nødvendig ... Det tok ca. 10 minutter å legge gipsen, etter ca. seks timers venting, uten verken vått eller tørt.

Her er mine spørsmål til Sykehusdirektør Stein Kinserdal:

Hva er årsaken til at man må til SIV i Tønsberg for å gipse et enkelt brudd? (Man bør da verken være lege eller sykepleier for å klare det? Et kurs er nok. Leger til å bedømme røntgenbilder har vi også. I mitt tilfelle kunne jeg se det selv!)

Skal kapasiteten til akuttmottaket på SIV kun være tilpasset dager hvor det er få eller ingen ulykker og uhell? (Jeg har de siste dagene fått høre mange lignende opplevelser etter å ha fortalt in.)

Er økonomien i Helse Sør slik at man ikke behøver å benytte seg av de ressursene man har i andre byer?

Håper Sykehusdirektøren tar segbryet med å svare.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags