Skal porten til Stavern pakkes inn i en støyskjerm?

STAVERN: Støyskjermen vil strekkes seg litt forbi dagens fotgjengerovergang.

STAVERN: Støyskjermen vil strekkes seg litt forbi dagens fotgjengerovergang. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Alle som kjører til Stavern fra Larvik, opplever «nå kommer jeg til Staven» i det de passerer Stagbanen og den karakteristiske fjellknatten mellom banen og Riksveien. Ja, her har det i mange år også stått et stort skilt «VELKOMMEN TIL STAVERN». Jeg vil bestemt påstå at akkurat dette stedet er «porten til Stavern».

DEL

MeningerDenne fjellknatten er samtidig et flott sted å se på fotballkamper, eller bare sette seg ned for å nyte utsikten. Her har tusenvis av staværinger i mange generasjoner brukt fjellet som en naturlig tribune.  Det har til og med sitt eget navn: «Lilleberg». Det er slikt som bidrar til å gi Stavern identitet.

Nå kan vi øyensyneslig risikere at denne karakteristiske fjellknatten får en betydelig redusert verdi fordi det kanskje skal bygges et par hus her med dertil hørende støyskjermer. Støyskjermen vil strekke seg litt forbi fotgjengerovergangen, og både redusere opplevelsen av fjellknatten samtidig som det vil virker privatiserende.

Les mer om saken her: I over halvannet år har Hanna Wildenvey ventet - nå har hun fått ja til å bygge boliger

Det var derfor moro og oppløftende å lese intervjuet i ØP med vår nye kommunalsjef for areal og teknikk i ØP der hun så varmt taler for viktigheten av nettopp stedsidentitet og stedstilhørighet. Er hun virkelig fornøyd med denne måten situasjonen?

For 15 år siden ble det gjennomført en stor og bredt anlagt planprosess med å utarbeide Staverns første kommunedelplan. Det kom som et resultat av mange år med et temmelig bråkete forhold mellom lokalmiljøet i Stavern og Larvik kommune. Dette engasjerte flere hundre personer i Stavern over lang tid. Et av de viktigste resultatene fra denne prosessen var å definere og identifisere det som er Staverns egenart og identitet, og så lage en plan som ivaretok dette. I etterkant har vi fått en rekke fredninger og store deler av sentrum har fått stempel «verneverdig». Karakteristiske landskapsformasjoner ble poengtert og avsatt til friområder, slik som f ex fjellknatten ved STAG.

Det er selvfølgelig veldig hyggelig overfor grunneier at kommunen tydeligvis vil «snu tomten» til grunneier, slik at den kan bebygges med tre og ikke bare en boehet. Det er neppe mange andre som kan regne med å få en tomt av kommunen, som attpå til er kommunalt eid friområde. Kommunen får en bratt ubebyggelig skråning tilbake. I skråningen kan riktignok de som er spesielt opptatt av hva som skjer rundt søndre mål på STAG-banen oppholde seg. Så vidt jeg forstår, har STAG ingen planer om tribuneanlegg her; de har en mengde andre oppgaver å prioritere.

Les mer: Bekymret for framtidige konflikter med boligeiere: – Viktig at de er klar over at de får et mye brukt område tett inntil seg

Måten denne prosessen er ført på er høyst udemokratisk og neppe i tråd med regelverket. I slike saker der et areal skifter formål, altså de juridiske bestemmelsene som sier hva et areal skal bukes til, så må det gjennomføres en reguleringssak. Da skal alle og enhver, privatpersoner og foreninger, kunne si hva de mener om saken. Et viktig mål med regelverket er å involvere lokalmiljøet i plansaker. Men i denne saken har man valgt å bare søke dispensasjon fra reglene, og tydeligvis fått det, til å bygge bolig på kommunalt eid friområde! Det er ubegripelig at dette kan skje.

Hadde en reguleringssak vært gjennomført, og alle syntes det var greit å bygge bolig her, så hadde saken vært grei. Men jeg tviler sterkt på at alle i Stavern synes det er særlig greit at denne fjellknatten delvis pakkes inn i en støyskjerm. Jeg tror folk i Stavern ikke har vært klar over konsekvensene denne byggesaken vil få nettopp fordi konsekvensene ikke har vært vist.

Les mer: Trolig klart for makeskifte av tomt for Wildenvey

Jeg oppfordrer derfor vår nye kommunalsjef til å tar rev i seilene og sørger for at det gjennomføres en reguleringssak for dette prosjektet. Eventuelt kan saken påklages av noen med juridisk rett til dette. Det er fortsatt mulig for dem med klagerett å gjøre dette, i siste instans sende det til Sivilombudsmannen. Jeg tviler sterkt på at han synes dette er noen grei bruk av regelverket.

Les mer: – Her er det både sjel og sjarm. Det er et eller annet i veggene.

Artikkeltags